VERDENSSTJERNE PÅ BESØK PÅ BESTEMORENGA

Torsdag denne uken møtte han et knippe unge utøverne i det ferske og bitte lille skiskyttermiljøet i Innstranda Idrettslag i Bodø. Samtidig fikk han høre om idrettslagets planer for å bygge et moderne skiskytterstadion på Bestemorenga.

– Helt genialt. Området her er stort og har ingen begrensninger. Dere har også det aller viktigste med rulleskiløypene på plass, konstaterer han under sitt første møte med Bestemorenga.

Det skjer noen timer før en planlagt treningsøkt med foreldre og ungdommer i Innstranda onsdag kveld.

Oppe på «enga» treffer han Ragnar Johnsen.

– Eks-skiskytter på nasjonalt nivå, presenterer Johnsen seg som.

Han er en av ildsjelene bak oppstarten av Innstranda sin gruppe for skiskyting i 2019.

– Vi konkurrerte vel aldri mot hverandre, sier han litt spørrende til Poirée?

De blir enige om at de neppe møttes til dyst noen gang.

– Men vi har mange felles kjente i miljøet, legges det raskt til.

Åtte VM-gull

Med sine åtte VM-gull ble franskmannen Poirée en av de aller største stjernene. Den aktive karrieren hans tok slutt i 2007, men skiskyting er han på ingen måte ferdig med.

– Jeg har det i hjertet mitt og jeg vil gjerne jobbe med at flere barn skal få oppleve skiskyting. Men det trengs ordentlige anlegg og treningsmiljøer, sier han ganske så bestemt.

Ikke minst gjelder dette for skiskytingens kår i Nordland – der det knapt finnes stadioner.

Til daglig er Poirée markedssjef i Norge i HRP med kontor i Bodø. Selskap er en landsdekkende leverandør av prosjektledelse, byggeledelse, utredning og analyse, rådgiving, arkitekttjenester og sikkerhetsrådsgiving. Kortversjonen er at HRP tar ledelsen i komplekse prosjekter fra tidlig fase til ferdig bygget.

– Du kan si at jeg er en «slags potet» som skal bidra faglig og ute i regionene i hele landet, oppsummerer han.

Nordland inn på kartet

Nettopp jobbreisene har i høst tatt han til Mo og nå denne uken til Bodø. Det er for øvrig første gang han er i fylkeshovedstaden. Det han ser er at mange barn vil prøve skiskyting og at det er engasjert mennesker rundt idretten, men det mangler mye infrastruktur i Nordland.

Han er likevel ikke i tvil om at dette kan man gjøre noe med.

– Dette er ikke noe HRP skal tjene penger på, men vi er samfunnsbygger og vil altså bistå idrettslag som trenger hjelp til å komme i gang på rett måte, forklarer han.

I tillegg til seg selv har han en arbeidskollega, Birgitte Røksund som også vil kunne trekke i noen tråder. Røksund har vært på skiskytterlandslaget.

– Det er imidlertid ikke bare innenfor skiskyting vi vil kunne bistå, men hjertet er nå en gang der, sier han og svitsjer raskt over til sitt nylige besøk på Mo.

Med åpne armer

I Mo i Rana ble han, slik han selv beskriver det, tatt imot med åpne armer av skiskytterne.

– De trenger sårt å rehabilitere anlegget sitt for å kunne komme seg videre. Jeg håper at vi kan hjelpe dem på veien, sier han om det han tar med seg fra besøket på Mo.

Og idrettslagene står overfor mange oppgaver på veien:

De må finne fram til hvor de kan få økonomisk støtte. Videre må de ha en god dialog med kommunen og kunne planlegge og prosjektere anlegget. I praksis tre utfordringer som gjelder for nær sagt all bygging av et anlegg uansett idrett. .

Han ser at det sjelden skorter på vilje og lyst:

– Men det mangler mye kompetanse om planlegging og prosessene de må gå igjennom. Der kan vi støtte opp.

Poirée er tydelig på at verken han eller HRP vil presse seg på.

– Jeg ønsker å bidra og selskapet ha den kompetanse. Så får vi se hvilke behov ulike idrettslag har. Trenger de hjelp så skal jeg i alle fall stille opp, forsikrer han igjen.

– Helt supert. Vi er svært glad for det en så profilert person som Raphael kan bidra med, forsikrer Johnsen om at både han og HRP absolutt er velkommen inn i deres krets.

Han gir deretter Poirée en liten gjennomgang av planene deres på Bestemorenga. En investering stipulert til å koste ca. 11 millioner kroner. Idrettslaget har allerede skaffet en million og jakter fire millioner til fra sponsorer og samarbeidspartnere. Så trengs det seks millioner fra Bodø kommune.

– Et slik anlegg får momskompensasjon og tippemidler også. Jeg kan ikke gå i detalj nå, men vi er i en dialog med kommunen, forteller han om status.

Genialt

Planene for 31 blinker nede på sletta rett foran Bestemorstua, får Poirée til å ta fram ordet genialt.

Han tenker høyt rundt kombinasjonen langrenn, skiskyting, baner for terrengsykkel og gjerne en isflate.

– Hvor lang er den asfalterte løypa?

– Tre kilometer, sier Johnsen.

– Tenk framover og se på mulighetene for en fem kilometer, men dere har det viktigste i og med at dere har denne trekilometeren.

Poirée er opptatt av at det på et slikt anlegg gjelder å samle mest mulig aktivitet. Mulighetene med arealene på og rundt Bestemorenga får en tommel opp. Området er knallbra for trening og konkurranser året rundt. Det kan også brukes til flere typer arrangement – deriblant det som kan gi sponsorer og samarbeidspartnere en merverdi.

– Desto mer aktivitet, desto mer interessant for næringslivet å bidra, poengterer han kort og godt.

Han merker seg at det allerede er en lang rekke med reklameplakater inne i målområdet på stadion.

– Mange sterke merkevarer. Det er bra.

Han liker videre at de har på plass et eget anlegg for snøproduksjon.

Eneste minus er avstanden til byen. Den utfordringen må likevel ikke overskygge mulighetene.

– En effektiv transport hit bør kanskje være en del av prosjektet, drodler duoen høyt.

Mye er på plass

Realiseres planene er det ikke minst kort vei fra standplass og løyper til fasilitetene innomhus i den nyoppussede Bestemorstua.

Det siste er ganske viktig i VM-heltens øyne. Han refererer til at i «gamle dager» tok utøverne til takke med ei sliten og kald skiftebu. I dag stilles det helt andre krav. Alt av infrastruktur rundt må være på plass.

– Og det har dere her, oppsummerer han kort og godt hva Bestemorenga tilbyr.

– Dere trenger likevel noen flere til å være ambassadører for å få dette til, fortsetter han tankerekken sin.

I neste øyeblikk griper han telefonen og ringer Alexander Os.

– Jeg kjenner han godt, vi har trent sammen og konkurrert mot hverandre.

– Hallo, er det deg. Det er Raphael her.

Han går rett på sak og forteller at han akkurat nå inspiserer løypene på Bestemorenga i Bodø.

– Du har et stort navn og det trengs ambassadører. Det er til og med mulig du kan få en statue her, lokker han og ler.

Os er eneste medaljevinner fra Nordland i skiskyting i moderne tid.

Fauskeværingen måtte riktignok nøye seg med to VM-medaljer hvorav et gull på stafett. Poirèe har 19 medaljer fra OL og VM, hvorav åtte VM-gull.

En aldri så liten kuriositet er at Os sin beste plassering i verdenscupen er en andreplass i sprint bak nettopp Poirèe i 2007.

Han skilter på sin side med 44 seiere og regnes blant de aller største skiskytterne på 2000-tallet.

Interessen er enorm

Poirèe og familien er bosatt i Fusa utenfor Bergen. Der har han og ekskona, skiskytteren Liv Grete Skjelbreid vært med på å få bygd to skiskytteranlegg. Og med anleggene har interessen lokalt eksplodert.

– Fusa er et bitt lite sted, men vi har allerede fått fram en landslagsløper, smiler han fornøyd.

Han er særdeles sterk i troen på at nettopp skiskyting har en stor framtid. Idretten er allerede blant de mest populære vinteridrettene. Han beskriver blant annet interessen i Frankrike som helt enorm. Med asfalt og rulleski er skiskyting en helårsidrett.

– Skiskyting er veldig visuelt. Det er utvilsomt en tv-sport fordi det skjer noe hele tiden. Nå har vi VM både sommer og vinter, minner han om igjen.

Innstranda idrettslag og Ragnar Johnsen har ei gruppe med rundt 15 skiskyttere i alderen 10 til 16 år. På Bestemorenga har de fått laget en midlertidig standplass.

– Så har vi bare seks blinker. Det betyr at det bare kan være 12 på trening, to på hver skive, kommenterer han.

Med 31 skiver i et nytt stadion kan man arrangere i det minste stevner på regionalt og nasjonalt nivå både sommer og vinter.

– Tenk NM om ti år. Tenk internasjonale løp, tenk stort oppfordrer Poirèe.

Johnsen nikker. Han vet at det allerede i 2024 kan arrangere et første mesterskap i et godkjent anlegg. Men da er man på regionalt og beste fall nasjonalt nivå. Veien videre derfra er imidlertid ikke lang. På lengre sikt er det mulig å få bygd en kulvert og en bru inn til standplassen. Da kan klubben ta steget helt opp og søke om mer enn bare NM.

Men først og fremst gjelder det å komme i gang.

Poirée er ikke i tvil:

– Du kan ikke gi et kjempetilbud hvis du ikke har en moderne stadion. På Mo har de begynt å legge på plass planer. Det var rett og slett motiverende å treffe dem. Både miljøet her og på Mo fortjener et fungerende anlegg. En topp rulleskiløype, men bare seks midlertidige skiver til standplass er uansett ikke bra nok. Du får ikke noe fart. Det gjelder jo å få flest mulig barn til å prøve dette.

Usikker på seg selv

Poirée legger ikke skjul på at han brenner for å kunne jobbe mer med trening og barn.

Selv begynte han med skiskyting først som 14 åring.

– Jeg var ikke som Ole Einar Bjørndalen som ble født med gevær på ryggen og ski på bena, humrer han.

– At det ble skiskyting er helt tilfeldig. Jeg bodde på et sted ca. 1000 meter over havet og akkurat der hadde de det første skoletilbudet i hele Frankrike med skiskyting. Jeg visste ikke hva skiskyting var, men det så spennende ut. Egentlig flaks, sier han ettertenksomt.

Poirée fortsetter med å fortelle at han som barn var usikker på seg selv. Fysisk var han heller ikke så høy og ikke veldig sterk.

– Men i skiskyting kunne jeg bli både hørt og sett.

Det fikk han til å satse stadig hardere. Han vektlegger at idretten er veldig viktig fordi den knytter folk sammen og skaper vennskap for livet. Videre har man i skiskyting alltid et våpen med seg.

– Våpen er farlig, du må derfor ha en ekstra respekt, mener han om noe av litt ekstra lærdom akkurat skiskyting gir.

Verdens beste jobb

For egen del ble han også en av de store stjernene.

– Det har vært den beste jobben i hele verden. Jeg fikk en drøm oppfylt – egentlig ut av ingenting. Ikke alle opplever det. Jeg blir slik sett irritert når det snakkes om at toppidrettsutøvere ofrer så mye. Vi ofrer egentlig ingenting, men lever ut drømmen vår.

Han er ikke minst overbevist om at idrett er viktig for barn og at det er mulig for mange å kunne lykkes.

– Når barna er 6–7 og åtte år, så har man egentlig god tid. La idretten være en lek og ha det gøy, understreker han om foreldre og trenere sin rolle.

For egne barn, tre jenter, ble det ingen skiskytter karriere. Han forteller at med to verdensenere som mor og far, trodde nok mange at de tre jentene ville bli gode uansett.

– De opplevde nok mye press rundt det med skiskyting. Jeg er slik sette glad at de valgte andre idretter og aktiviteter. I dag kan jeg ta med alle tre på en topptur. De er egentlig med på alt mulig. Bedre kan det vel ikke bli. Ikke minst fordi vi er mye ute i naturen.

Barn må i hans øyne, må gjerne få prøve mer enn bare en idrett eller aktivitet. Helst bør de kunne få snuse på så mange tilbud som mulig.

I familien levde de likevel opp til en regel:

– Hvis du først prøver noe så skal du holde på i ett år. Det kravet satte jeg til mine barn. Årsaken er at det er ikke alt man lykkes med fra første stund og man må la barna prøve litt. Ikke bare hoppe fra en aktivitet til en annen.

– Uansett er det jo først når du er blitt 18–19 må du vite hva du vil, poengterer han om at det egentlig er mye tid å ta av.

– Må tåle å ha det vondt

Det er også en ting til:

– Du må tåle å ha vondt i kroppen. Det er en del av idretten. Og skiskyting er ikke lett. Geværet kan klikke og det kan være både kaldt og vått.

– Hva kan man få til i Bodø?

– Det er ingen begrensninger. Alt handler om viljen og om å sette seg noen mål. Hvorfor ikke arrangere NM her om ti år?

– Arrangementer trekker folk og tv- produksjon. Og som sagt: om ti år kan en utøver herfra kjempe om medaljer. Noe tid tar det, men ti år er nok.